Mens jeg venter...

Nå som jeg har permisjon og fortsatt nok av tid til overs, fant jeg ut at det var på tide å finne fram malepenselen igjen. Egentlig hadde jeg planer om å male en soloppgang, men valgte nok litt feil farger. Har brukt nesten bare kalde farger som hvit og blå og en kjølig variant av gul, rød og grønn. Dermed ble det litt feil stemning. I stedet for å ende opp med en mislykket soloppgang ble det til at jeg forandret litt i planene og laget et måneskinnsbilde.

Gravid uke 38

Ja, nå tror jeg nesten ikke magen kan bli større.. Den ser ut som en fjelltopp! Også er den litt iveien. 

Jeg tenker så mye på baby og fødsel nå for tiden, og det er kanskje ikke så rart. Lurer på hvordan fødselen blir, og hvordan det er å få sin egen lille etterlengtede baby i armene? Det har nok medført at jeg er litt inne i min egen verden om dagen. På mandag hadde jeg siste dag på jobb før permisjon, og allerede dagen etter begynte jeg å bli ganske så forkjøla. Så det var jo hell i uhell kan man si. Denne uken har jeg for det meste brukt til å slappe av og bli frisk! Greit å få unnagjort den forkjølelsen før babyen bestemmer seg for å komme ut! Denne uken har Jarmo og jeg vært på omvisning på føde- og barselavdelingen i Tønsberg, der fødselen mest sannsynlig skal inntreffe. Så da er jeg kanskje en liten smule mer forberedt på de som kommer. Sykehusbaggen er delvis pakket allerede, og jeg føler meg ganske klar til å få svangerskapet overstått. Men jeg får smøre meg med tålmodighet noen dager til. Det er 17 dager til termin, men det det kan jo faktisk hende jeg må vente hele 4 uker til!

Lag søte sukker- og saltlykter

Har du syltetøyglass sukker/ salt og egg har du alt du trenger for å lage nydelige lykter til telys. Lyktene ser ut som de har stått ute i mange minusgrader og frosset på innsiden. Men i virkeligheten er de enkelt og greit penslet med eggehvite på innsiden og deretter strødd sukker og salt i. Den med sukker glinser litt mer enn den med salt. Men begge deler fungerer like bra og holder seg fint etter at de har fått tørket litt. Har man litt bøyelig ståltråd kan man surre det rundt og lage håntak/oppheng. Trer man litt perler på tråden kan man nok lage de enda mer nusselige. Veldig fine, og stemningsfult å ha på bordet!

Om du liker å eksperimentere litt kan du prøve å lage en annen variant av syltetøyglasslykter ved å bruke decopagelakk som fester på glass og et utklipt motiv fra en serviett ( kun det øverste laget). Jeg har ikke testet det ut enda. Men fikk en fin en i julegave som så ut til å være malt med gjennomsiktig hvit glassmaling og deretter pyntet med et koselig serviettmotiv.

En liten, forsinket nyttårshilsen fra Ramnes

Både julen, 22 årsdagen min, nyttårsaften og brylllupsdagen har kommet og gått uten at jeg eller Jarmo har fått delt noen av begivenhetene på bloggen vår. Siden det er litt mye å ta fatt på alt dette på en gang vil jeg bare oppsummere litt og legge ut noen bilder. Julaften ble tilbrakt hos familien til Jarmo. Det ble min første jul hjemmefra, men det føltes ganske så naturlig å være akkurat der mannen min var. Vi hadde en veldig koselig 1. juleaften sammen og ble overøst med mange gode gaver både til oss og Nadine som intetanende om alt det fine hun fikk, lå og hvilte i mammas mage. Den lange kjøreturen mot hjemstedet mitt gikk bedre en forventet og det var godt å tilbringe noen dager av juleferien i kjente og kjære omgivelser med den nærmeste familien på alle kanter. Vi var tilbake i Ramnes igjen før nyttårsaften som ble feiret med gode venner og kalkunmiddag i Sandefjord.

 

 

Jeg vil også dele noen ord i anledning min og Jarmo's ettårsbryllupsdag som var 14.januar. Vi feiret dagen etter jobb med å spise en veldig god middag og dessert som jeg (eller Jarmo) slapp og lage. Jarmo hadde kjøpt roser, og vi fikk endelig rammet inn et bilde av oss fra bryllupet. Jeg er fylt med stor takknemlighet for mannen Gud har gitt meg og barnet som er på vei. Det første året av ekteskapet har vært lærerikt og jeg tror det har ført til mange forandringer i meg. Jarmo kan helt sikkert merke at mange ting har forandret seg iløpet av året han også, og det stopper nok ikke her, nå som to blir tre. Forandringer til det bedre altså, om noen var i tvil :)

Beste ønsker for det nye året til alle kjente og kjære! 

Klemmer fra Jarmo & Stine Kamilla

Så nærme - men likevel så fjernt

Jeg er nå gravid 34 uker på vei. I går var jeg på kontroll hos jordmoren som kunne bekrefte det jeg allerede hadde merket meg: Alt er vel med mor og barn. Magen og babyen har vokst godt, og min egen vekt har økt med 9 kilo i løpet av svangerskapet. Jeg merker fortsatt lite til de beryktede svangerskapsplagene, og håper det varer. Energien er i midlertid ikke på det nivået det en gang var, og rett som det er blir det ganske anstrengende og puste inn nok oksygen når jeg går opp en trappe eller sitter i en ugunstig stilling litt for lenge. Og den halvtimen jeg trofast var ute å spaserte nesten hver kveld blir stadig oftere erstattet med en hvil på sofaen.

Jeg kjenner så mye liv der inne om dagen og lurer på om hun kanskje er litt utålmodig etter å komme ut til oss - Det er iallefall mammaen og pappan hennes. Det er kort tid igjen nå, bare en liten brøkdel av svangerskapet, men likevel føles termindatoen 27. februar så veldig langt unna. Kanskje må jeg vente hele 43 dager til jeg endelig skal føde. Kanskje enda mer, men jeg håper og er da ganske sikker på at hun er klart til å komme ut før termin. :)

Gravid uke 29 og adventstid

Det siste trimesteret er nådd og det føles som tiden går litt fortere nå. Plutselig er det snart juleferie og faktisk bare noen uker igjen på jobb før permisjonstiden begynner. Det er fortsatt noen babyting som helst må på plass før jenta vår blir født. Men om hun skulle komme brått og uventet flere uker før tiden, så er det altså ingen krise. Tre pakker med newbornbleier venter, og senga er reid opp. Om barnet skulle bli født nå er det over 90 % sjanse for at hun klarer seg, og det er jo veldig godt å vite.

Det føles som hun har blitt ganske stor (35 cm og 1,35 kilo i følge babyverden). Jeg kjenner godt alle bevegelsene og tror nesten jeg kan se for meg hvordan hun ligger og beveger seg der inne. Noen ganger rører det seg så mye der inne at man skulle tro det var flere enn en. Har hørt at babyspark kan gjøre litt vondt etterhvert, men hitil er hvert eneste spark en stor glede, til og med om natten når jeg skal sove.

Foresten har vi funnet et navn til jenta vår, som vi synes er veldig fint og spesielt: Nadine
Det har fransk opprinnelse og betyr: håp. Det er 220 personer i Norge som har dette navnet.

ADVENTSTID

Jeg er veeeldig fornøyd med at snøen har kommet, allerede! Det er så stemningsfult med snø, også blir det ekstra fristende å gjøre koselige ting inne. Årets pepperkakebaking resulterte i et ganske spesielt og fargesprakende kunstverk som pynter ganske fint opp på kjøkkenbenken, enn så lenge... Jeg har også laget ett par posjoner hjemmelagd førjuls-snacks! Det var veldig fort gjort å bake både serinakaker og havremakroner, og siden de hverken ble mislykkede eller svidde ser jeg ikke bort ifra at jeg kanskje kommer til å prøve meg på både kransekakepinner og julemarsipan også. Selvfølgelig kan ikke jeg, Jarmo og Nilsine (katten) spise opp alt selv (selv om jeg sikkert kan spise for to) så det er bare å komme å smake.

Ønsker alle kjente og ukjente en fortsatt fin, koselig og hyggelig adventstid!

Stine's babytanker, uke 23

Tjueen uker har passert siden den lille spiren ble til, og vi har kommet til uke 23 i svangerskapet. Når jeg kjenner bevegelser der inne som det er veldig mye av for tiden er det fort gjort å miste fokus på andre ting. Jeg lurer på hvordan den lille babyen har det, hva hun holder på med, hvordan hun ser ut og kommer til å bli, og ikke minst hvordan hun tenker og reagerer på alle de stemmene og lydene og bevegelsene hun opplever iløpet av dagen. Og hvilket navn som er det aller peneste jentenavnet i verden.
Man har mye å tenke på når man er gravid.

På tirsdagen som var fridagen min, var jeg innom Revetal og bestilte tannlegetime. Da fikk jeg et lite innfall, og bestemte meg for å handle noen babyklær. Så da ble de aller første, veldig søte og veldig  små babyplagg kjøpt. Da jeg skulle innom matbutikken etterpå havnet  det vist det en liten pakke newborn-bleier i handlekurven også. Det var en helt spesiell følelse å putte den i handleposen og gå til bilen med den. Tror det var enda mer rart en da jeg akkurat hadde flytte på hybel og handlet min aller første pakke med toalettpapir.

Den lille mageboeren spreller og minner meg stadig oftere om at: "Heeei!! Jeg er her jeg også. Tenk litt på meg da, og gjør dere klare, for snart kommer jeg ut til dere!" Vet ikke om det er akkurat det den prøver å si med alle bevegelsene sine, men det føles ofte sånn ihvertfall! Og da er det fint å ha stående sånne ting som bleier og klær som babyen kan trenge med en gang når den plutselig en dag kommer ut.

Uke 23: Babymagen ser nå ut som en bolle.
Det sier ihvertfall Jarmo! Men boller er jo som oftest deilige, og når magen ser sånn ut er det  heller ingen tvil om at der er bolle i ovnen.

1. Babyinnkjøp:

                                    Pus og pappa gleder seg til å møte det nye familiemedlemmet.

PS! Hva er det peneste jentenavnet i verden?