Våre prosjekter

Dette styrer JARMO med

Om litt mindre enn en måned er Jarmo ferdig utdannet førskolelærer. Det er bra! Men nødvendigvis medfører dette en siste innspurt med eksamenslesnig, frustrasjon, skriving av bacheloroppgave, frustrasjon og etterhver eksamen! Men ingenting slår den følelsen når siste eksamen er overstått (og bestått) og man bare kjenner at skuldrene synker ned. Jeg merker at også jeg gleder meg veldig på vegne av min kjære. Da skal det nok feires litt her i huset, ja!

Og dette styrer JEG med

Fikk plutselig så lyst til å pynte litt i hagen. Så nå har jeg laget mitt aller første blomsterbed etter å ha lest det meste jeg kom over på nettet om blomsterplanting og Campanuala Portenshlagiana. Jeg ble veldig fornøyd, og håper virkelig jeg ikke begikk en stor feil med å plante dem for tidlig. Blir spennende å se om det ser like pent ut om to uker.

Og dette styrer VI med da...

Vårt felles prosjekt! Mamma og pappa prøver å lokke fram et lite smil.

Smil med stil

Da er det endelig dukumentert. Nadine smiler til mamma og pappa, og gjerne til andre også når hun er på sitt aller blideste. Finnes det noe søtere og mer sjarmerende enn en baby som akkurat har lært seg og Smile?

Nadine sitt aller første smil har vi datert til 30. mars 2013, på 5 ukersdagen. Her er hun 8 uker.

En litt sunnere og litt bedre vaffel

Vaffel laget med spinat er ingen dum ide. Heller ikke svenske spenatplättar med bacon. Vi hadde det til middag! Spenatplättene er nok Jarmo sin favoritt fra tiden i Finland, om jeg har skjønt det riktig. Selv om han ikke husker hva de smakte, mener han å huske at han spiste veeldig mange. Dermed var dette forslaget jeg fikk da jeg skulle involvere mannen litt i middagsplanleggingen. Det er kanskje litt på grensen til å være et fullverdig middagsmåltid. Men hvis pannekaker er det, så er nok dette det også. De inneholder null sukker (borsett fra at vi spiste dem med tyttebærsyltetøy) og litt av hvetemelet er erstattet med grovt samalt hvete. Så inneholder de en del spinat, men kunne nok vært mer, for smaken var absolutt ikke like merkbar som fargen. Vi hadde litt vansker med å stoppe å spise når metthetfølelsen begynte å merkes, så kanskje disse ble litt for gode!

Kake til middag...

Ihverfall ikke så langt unna. Endelig har jeg litt bedre tid til å stå på kjøkkenet og eksperimentere med middag, brød, desserter og kaker. Akkurat slik som jeg pleide å gjøre i mine yngere dager både hjemme på kjøkkenet og ute blant gress, blomster, gjørme og sagflis. Nå har jeg kommet fram til at planlegging og lister og sånt faktisk er ganske praktisk, også i et lite og forholdsvis oversiktelig hjem. Det har resultert i at alle ukas middager nå henger på en lapp på kjøleskapet, og at alle ingrediensene jeg trenger denne uka befinner seg i skapene på kjøkkenet. Borsett fra at det sannsynligvis dukker opp noe underveis som mangler. Da er det bare og skru på kreativiteten og gjøre en liten vri. Idag har jeg kost meg med å pynte en focaccia-kake med grønne, paprikafylte oliven, frisk dill, ostebiter og timian. Jeg er fornøyd med resultatet og gleder meg til å ta den ut av stekeovnen, og ikke minst til å spise den sammen med en gulrotsuppe, i all sin enkelthet.

100 % grovt

Anbefaller denne populære oppskriften på lettvinte og sunne brød med en grovehetsprosent på 100, fra en favorittkokebøkene mine: "Sunt, raskt og rimelig med Inger". Jeg trodde ikke man kunne lage så sunne brød som faktisk henger sammen med en så enkel oppskrift, men det gikk faktisk over all forventning. Det viktigste er nok at deigen er nok løs: Den skal bare helles eller spas over i brødformene. De ferdige brødene skal være litt fuktige inne, og oppevares derfor best i kjøleskapet etterhvert som man tar dem ut av fryseren.

Ingers Rugbrød

1,3 kg fin sammalt hvete
200 g fin samalt rug
200 g helkorn hvete
75 g fersk gjer
2 strøkne ts salt
9 dl kruskakli
1 dl linfrø
1 dl sosikkekjerner
1,8 - 2 liter vann (eller 1 l skummet mek, søt eller sur og 1 liter vann)

Jeg synes det ble en gode smak av brødene når jeg tok halvparten skummet kulturmelk.

Fremgangsmåte:
Som vanlig gjerbakst: Altså det tørre blandes og man heller over lunken vann/ melk iblandet ferskgjær. (Eller bruk tørrgjer som blandes med melet). Elt godt i kjøkkenmaskin eller for hånd.

Forhev deigen i 1 time og slå den ned. Deretter hever du den 30 min til. Slå deigen ned igjen og fordel den i 3 brødformer (2-liters, eller fire 1,5-liters) Om ønskelig kan deigen etterheves ytterligere til den når opp til kanten av brødformen (for mye etterheving kan medføre hulskorme). Stek brødene på nederste rille i ovnen på 220 grader i underkan av en time.

Vårstemning

En nydelig vårdag. Tenk at det er april allerede! Hver november når snøen drysser ned og alt blir skinnende hvitt, og blanke istapper henger fra taket, da tenker jeg at vinteren er den fineste tiden på året. Men nå sitter jeg ute i bare T-skjorte og nyter sol og en kopp te utenfor, og lyden av fluene som surrer rundt. Er det ikke rart? Det synes jeg. Nilsine har nok å gjøre. Hun har en forkjærlighet for fluer, og akkurat nå er det mer enn nok av dem på husveggen utenfor. Heldigvis spiser hun opp de som kommer inn ganske fort. Og nå jakter hun iherdig på de som er på husveggen. Flink pus sier jeg bare! For øvrig har hun en halv soltørket spissmus utenfor døra som hun gnager litt på av og til. Æsj!

De siste dagene har Nadine begynt å smile litt til oss. Det virkelig lyser opp hele mammatilværelsen og pappatilværelsen, selv om den ser veldig lys ut fra før. I natt har hun for første gang sovet sammenhengende hele natten fra 22:30-05:00. Mens jeg for min del våknet halv fem til en forandring :)

Det fotograferes en del babybilder for tiden og her er noen av gårsdagens babybilder, og ett par andre bilder jeg legger ved med det samme av Nilsine og den litt nyoppgraderte stua vår.

Håper alle har hatt en fin påske, og nyter våren.

Fornøyd gulljente som koser seg i senga

Nilsine sover søtt i vaskeklutkurven på badet

Nytt salongbord, plante, gulvteppe og lenestoler fra IKEA. Jippi!

Tre uker gammel prinsesse

I tre spennende uker har jeg og Jarmo nå fått den store glede av å bli kjent med den lille babyen som i ni lange måneder har ligget inne i magen min og vokst seg stor, mens mamma'n og pappa'n har gledet seg og undret seg over hvem den lille skatten kunne være. Nå har vi henne endelig her, utenfor magen. Og vi er ikke skuffet for å si det sånn. En baby i konstant utvikling og vekst, er nok noe av det aller mest spennende man kan studere her i verden. Vi synes hun er helt utrolig vakker, perfekt og fantastisk. Vi kan sitte lange stunder å bare se på henne, uten å bli lei. Selv om hun er så liten og fersk, er hun i stand til å smelte oss på et blunk når hun enkelt og greit betrakter oss med sine store, undrende og uskyldige øyne, og når hun trekker litt på smilebåndet, eller når hun nyser, hoster, grynter, gjesper eller raper og lager grimaser så sjarmerende som vi aldri hadde trodd var mulig. Tenk at vi skulle få en jente som Nadine!

For øvrig er Nadine veldig rolig og sover søtt store deler av døgnet. Når hun er våken er hun stort sett enten sulten eller rolig og fornøyd. Det er i slike rolige og våkne stunder vi føler vi får virkelig god kontakt med henne. Hun klarer fint å følge oss med blikket når vi ser på henne. Skulle gjerne visst hvordan det er å være så liten og ny.

Her en dag kom plutselig alvoret over meg. Tenk hvilket enormt ansvar vi har som foreldre. Alle de erfaringene den vesle jenta får med oss og omverdenen vil ha betydning for hvordan hun opplever seg selv og omgivelsene både nå og i framtiden. Og tenk hvor alvorlig konsekvensen kan bli om noe gjøres galt. Men når det er sagt må jeg også si det jeg kom til å tenke på etterpå. Det er jo ikke slik at vi skal skape og forme jenta helt fra begynnelsen av. Hun er jo alt annet enn et blankt ark og en tom hardisk som vi skal fylle opp. Det aller meste er jo fiks ferdig. Allerede fra like etter unnfangelsen, fantes det i det bitte lille mennesket masse medfødt informasjon, personlighet og egenskaper som nå skal få lov å utvikle seg fritt under gode oppvekstvilkår. Og det er her vår viktige oppgave kommer inn som foreldre. Det er vi som skal sørge for at jenta får all den tid, oppmerksomhet, varme og kjærlighet hun trenger for at hun skal utvikle seg og bli ikke noe annet enn seg selv.