Stine's babytanker, uke 23

Tjueen uker har passert siden den lille spiren ble til, og vi har kommet til uke 23 i svangerskapet. Når jeg kjenner bevegelser der inne som det er veldig mye av for tiden er det fort gjort å miste fokus på andre ting. Jeg lurer på hvordan den lille babyen har det, hva hun holder på med, hvordan hun ser ut og kommer til å bli, og ikke minst hvordan hun tenker og reagerer på alle de stemmene og lydene og bevegelsene hun opplever iløpet av dagen. Og hvilket navn som er det aller peneste jentenavnet i verden.
Man har mye å tenke på når man er gravid.

På tirsdagen som var fridagen min, var jeg innom Revetal og bestilte tannlegetime. Da fikk jeg et lite innfall, og bestemte meg for å handle noen babyklær. Så da ble de aller første, veldig søte og veldig  små babyplagg kjøpt. Da jeg skulle innom matbutikken etterpå havnet  det vist det en liten pakke newborn-bleier i handlekurven også. Det var en helt spesiell følelse å putte den i handleposen og gå til bilen med den. Tror det var enda mer rart en da jeg akkurat hadde flytte på hybel og handlet min aller første pakke med toalettpapir.

Den lille mageboeren spreller og minner meg stadig oftere om at: "Heeei!! Jeg er her jeg også. Tenk litt på meg da, og gjør dere klare, for snart kommer jeg ut til dere!" Vet ikke om det er akkurat det den prøver å si med alle bevegelsene sine, men det føles ofte sånn ihvertfall! Og da er det fint å ha stående sånne ting som bleier og klær som babyen kan trenge med en gang når den plutselig en dag kommer ut.

Uke 23: Babymagen ser nå ut som en bolle.
Det sier ihvertfall Jarmo! Men boller er jo som oftest deilige, og når magen ser sånn ut er det  heller ingen tvil om at der er bolle i ovnen.

1. Babyinnkjøp:

                                    Pus og pappa gleder seg til å møte det nye familiemedlemmet.

PS! Hva er det peneste jentenavnet i verden?

Så kom den 20. uken

Halvveis. Ganske utrolig! Da jeg var 6-7 uker på vei var tanken på å være halvveis i et svangerskap nesten like fjern som tanken på å føde, som enda ikke har begynt å oppta tankene mine så mye. Men jeg leste denne http://www.babyverden.no/Gravid/Diverse/Fodte-i-handlevogna-pa-Ikea  artikkelen på babyverden.no for en liten stund siden om alle de merkelige drømmer om fødsel man kan få hvis man går å tenker på det: . Så det er nok best å tenke på andre ting så lenge som mulig!

 

En liten helgetur i skogen

Lørdagen var en fin høstdag med sol, blå himmel, gode venner, og middag laget ute i det fri. Pluss litt sang, gitarmusikk og Guds Ord. Vi gikk i kanskje en halvtime hver vei, og når det er barn og mye mat som skal bringes med er det i grunnen en akkurat passe lang tur. Takk til alle som var med for en kjempefin tur! Naturen har nok en gang vist seg å være det perfekte stedet for å være sosial og spise usedvanlig god mat.

Helt perfekt lammegryte av høstens ferske råvarer!

 

Dette smaker enda bedre enn kaffe på tur

Kjærestepar  <3

 

Maria og Henriette bidrar med godt humør på turen : D

 

Omtenksome Max deler gjerne pepperkaken sin med Onkel Jarmo

Gullskog

18 uker på vei

Tiden går heldigvis og jeg nærmer meg halvveis i svangerskapet. Babyen har begynt å gi meg litt livstegn om dagen, og det elsker jeg! Det kjennes nok ikke ut som spark, men mer som sommerfugler i magen, eller leamus, eller som bobbler. Av og til føles det som om noen blåser i et sugerør inne i magen min så det blir store luftbobler som kiler litt på innsiden av magen. Det er en kul og morsom følelse i motsetning til vanlig luft i magen.

Ultralyden den 17. gikk veldig bra. Den lille jenta, som det viste seg å være var veldig aktiv med armer og bein. De som gjennomførte ultralyden hadde imidlertid litt vansker med å få tatt alle det nødvendige målene fordi babyen lå i en litt vanskelig pososisjon, så undersøkelsen tok nok litt mer tid en det ofte gjør. Men det var veldig koselig å ligge å studere det mystiske svart-hvit bildet på skjermen oppe i taket som hele tiden var i bevegelse. Konlusjonen var til sist at alt var bra og så normalt og fint ut hos den lille jenta. Og det er jeg og Jarmo veldig takknemlige for!

Den nye terminen ble satt til 27. februar, så da blir det nok kanskje en liten vårspire.

Gravid 14 - 15 uker

14 uker på vei i svangerskapet er dette bildet tatt og nå er jeg omtrent 15 uker i svangerskapet med tilnærmet lik mageform. Sånn ellers er formen fin, og jeg føler meg stort sett opplagt og frisk. Om natten sover jeg bedre en noen gang tidligere og det er spesielt å merke at hverken snorking eller lyden av katten som f.eks river ned bøker fra bokhylla om natten vekker meg like fort som før. Det er heller ingen problem lenger at den sprettne madrassen rister meg ut av søvnen når Jarmo beveger på seg i senga. Jeg er trøtt på dagen også, men ikke like trøtt som jeg var de første ukene da jeg ville sove dagen lang. Matlysten har vært både bedre og værre. Foreløpig har jeg gått opp ingen kilo, men jeg regner med de kommer i tide. Jeg har lyst på knekkebrød og frukt og grønnsaker og havregrøt og sjeldnere en normalt sjokolade og kake, heldigvis. Det jeg ikke har lyst på er stort sett kaffe, men det hender likevel jeg tar en slurk fra Jarmo sin kopp, bare for å huske hvordan det smaker.

Forrige uke var jeg på min andre svangerskapsundersøkelse hos jordmor. Det beste som skjedde den dagen var at vi fikk høre hjerteslagene til den lille vennen i magen. Da kunne jeg puste lettet ut og legge vekk alle de skremmende tankene som så fort dukker opp når jeg føler meg så lite gravid. Jeg har lest at det kan være mulig å kjenne bevegelsene til babyen allerede nå, selv om det sjelden merkes før etter uke 16. Det skal vist nok være en ganske svak følese av å ha sommerfugler i magen. Så jeg kjenner nøye etter hver kveld når jeg har lagt meg.

Mandag 17. september er den store dagen da jeg skal på ultralyd. Det er bare 20 dager til, og tanken på at jeg snart skal få se at babyen er der inne i magen med mine egne øyne gjør meg spent og glad. Både jeg og Jarmo var sikker på at det var en gutt til å begynne med, men nå har jeg mer på følelsen at det er en jente, mens Jarmo tror det er en gutt enda. Jeg har veldig lyst på begge deler så jeg blir ikke lei meg hvis Jarmo får rett denne gangen ;-) Hver dag er ekstra spesiell med en liten baby i magen og jeg gleder meg til nesten alt: neste dag og uke, høsten, helga, kvelden, morgenen, snøen, vinteren, for trange bukser, kulden, kulemage, jul, nyttårsaften, ettårsbryllupsdagen til Jarmo og meg i januar og aller mest til å bli mamma i februar  :-)

Ønsker alle sammen en fin dag videre!

Familieforøkelse mens Stine Kamilla er borte

I disse dager da Stine Kamilla befinner seg i Mosjøen så har Jarmo skaffet en katt som ekstra familiemedlem. Katten heter Nilsine og er god å ha, også når Stine Kamilla er borte, men fyller allikevel ikke helt opp tomrommet. Katta er full av lek og diverse rampestreker, så her er oppdragelsen i full gang.

Katten overgår allikevel ikke tanken på at en helt unik baby kommer til verden i februartider.

Den liker å klore seg på diverse tepper, stoler og sofaer,
men blir godt å få skaffet katta eget klorestativ.

Undersiden av sofaen er et sikkert skjulested for katta. Føler
den seg utrygg eller hører noen uvante lyder så vet den hvor den skal.

Selvom katter til tider ser svært uskyldige ut og tror alt de gjør
er rett og slett, så må det læring til og Jarmo merker allerede
at katten tar noen hint, men langt fra alle. Til tider ligger det puslebiter
på gulvet fra et påbegynt 2000 brikkers puslespill, argh :p

En nydelig blåfjelltur

Stine Kamilla befinner seg fortsatt i Mosjøen og blir værende her de neste syv dagene, som alle er fylt opp med arbeid. Etter alle disse dagene tenker Stine det skal det bli meget bra å komme hjem til mannen sin! Den siste fridagen var i går, og været ble utrolig nok kjempefint! Dagen måtte utnyttes til det fulle og derfor gikk Stine og hennes mor på tur til toppen av Blåfjellet. Utsikten, været og naturen der oppe var all gåingen verdt, og vel så det. Dette er noe Stine vil oppleve mer av og veldig gjerne sammen med Jarmo :-)