Farvel til jula, og velkommen til det nye året.

Vemodig, eller kanskje ikke så veldig? Julen kommer jo tilbake hvert år med alt det jul har å by på, bortsett fra snø vel og merke. Jul etter mitt hjerte er en lun og varm stemning inne, mens snøen drysser ned utenfor vinduene. Det er dager med forventning og spenning, ikke bare med tanke på pakker og julemat, men vinter, snø, kjelkeføre og barn som beundrer både naturen og stua i ny drakt. Dagen før jul er nok for mange tiden for en ekstra innsats med husvask, rydding, pynting, innkjøp og matlaging. Alt for å kunne nyte familietid, bakst, julemat, julemusikk og julefred i omgivelser som ihvertfall teoretisk sett skal bidra til at man virkelig kan senke skuldrene og slappe av.

Julen er også en tid hvor mange blir ekstra ofte minnet om sine medmennesker som har det vondt og vanskelig. Da er det godt å kunne gi slipp på noen gaver og kroner til fordel for dem som har mindre enn oss. Samtidig er det oppløftende å tenke på at det mest verdifulle man kan gi til dem rundt oss som oftest ikke trenger å koste oss stort mer en litt av vår tid og omtanke.

Noe av det som for meg gjør denne høytiden betydningsfull er det avbrekket man får fra jobb og hverdagsliv og videre muligheten det gir til å lære om/ minnes Jesus tilverdenkomst og historien rundt dette på en spesiell måte. Det finnes virkelig ingen julenisse som kan gi hverken julen eller livet mening. Det kan Jesus. 

Jeg ønsker med dette både venner, kjente og ukjente et velsignet og godt nytt år! Og jeg håper alle har hatt en kjempefin jul!