Tanker om alt som skulle vært gjort...

Det har allerede gått over ett år siden vi flyttet fra leiligheten og over til vårt nye hjem i et rolig område ute på landet med nydelig natur, frihet til å ha husdyr, dyrke egen mat  om vi vil, og bare det å kunne ta en spontan tur i skogområdet. Et trygt sted og voske opp for to små jenter, som etterhvert vil begynne å utforske omgivelsene på egen hånd. 
Selv om jeg rett som det er synes det er frustrerende å foreløpig ikke få gjort noe med listene som mangler, gamelt gulvbelegg, brune 70-talls dører, det upraktiske kjøkkenet og ikke minst det lille badet, håper jeg at jeg fortsetter å innse mer for hver dag alt vi har å glede oss over som betyr langt mer en materielle ting og det som koster mange tusenlapper. I stedet for å ha som mål å få gjort noe med dørene så fort som mulig, har det blitt viktigere for meg å lære å gå gjennom dem uten å tenke på at de er gusjebrune og ripete, og heller være glad for at håntaket henger på og at de tross alt fungerer som det skal... og når det gjelder kjøkkenet med for lite benkplass, skoffene som går i hverandre når man helst skulle hatt alle åpne på en gang, og ting som faller ut av skapne pga. plassmangel, så ser jeg verdien av lære å fungere optimalt til tross for omstendigheter som lett kan vippe noen av pinnen etter en intens arbeidsdag hjemme. Det som virkelig er befriende er det å kunne bruke mer av tiden sin på å glede seg over alt det man har, som fungerer, som er bra og mindre tid til å tenke på det man ikke liker. Og jeg ser ikke bort ifra at verdien av nettopp det er større enn om noen hadde kommet hit og levert og montert drømmekjøkkenet mitt imorgen.

Minstemor er aktiv om dagen og det er en aktiv tid for mammaen også, men siden storesøster fortiden er i barnehagen med pappa 2-3 ganger i uka, har jeg alltids nok tid til overs til husarbeid, baking, julepynting,  kjøleskapsvask og dusjskrubbing og litt trening hjemme, sånn som det igrunnen er litt enklere å gjøre uten hjelp av mine kjære små tilhengere. Og så hendere det at jeg får slått til med blogging da, selv om det blir litt lenge imellom hver gang.

Lillesøster som har blitt 10 måeneder nå klatrer opp trapper, klapper hender, vinker "hade", sier "mammamammaaa" og har begynt å få dreisen på å spise annet en morsmelk. Hun har også klart å stå alene uten å holde seg noen sekunder, og har så smått begynt å gå litt med gåvogna. Men det er visst ikke det kuleste hun vet enda.. Det kuleste hun vet er nemlig å snike seg inn på badet og dra ut dopapiret, prøve å få åpnet søppelbøtta, krabbe inn i dusjen og se ned i sluket (når hun tror jeg ikke ser), plukke på halen og ørene til pusen, leke med tingene i oppvaskmaskinen, ta tingene storesøster leker med, og sitte i senga til mamma og pappa mens storesøster hopper vedsiden av.