Rutiner?

Nei, ikke helt enda. Men vi har begynt litt å jobbe med saken. Morgenen starter til nogenlunde samme tid hver morgen, rundt kl. 6:00. Da er jeg som regel ikke like innstilt som Elisa på å begynne dagen, men det ender som regel at jeg må gi meg etter en halvtimes amming, tørr bleie, litt byssing og noen runder og opp ned fra senga for å putte inn smukk og legge dyna på plass over den sprellende babyen som straks sparker den av igjen. Ingen tvil om hvem som bestemmer her i huset. I hvertfall når det gjelder døgnrytme og sånt. Til tross for min stahet må jeg likevel etter en times tid bøye meg ned i støvet for den smørblide og årvåkne gullklumpen og innse at natten er over. I mellomtiden hender det jo dessuten at storesøster våkner, og ligger og skravler for seg selv i senga i påvente av at en forelder skal få somlet seg til å hente henne og frakte henne videre til badet der morgenstellet skal finne sted. For selv en toåringen som fint klarer å gå ut av senga på egenhånd må unne seg litt luksus i hverdagen å bli båret litt rundt.

Idag da jeg bare kapitulerte med en gang, fant jeg ut at det tross alt ikke var så ille å stå opp tidlig med babyen som jeg hadde fryktet. Elisa er ingen morgengretten baby, og da skal det nok mye til for at det blir noe annet en behagelig med en rolig morgenstund før det braker løs. Da jeg hadde vært en rask tur på badet og ordnet på sveisen, tatt på klærne og satt på te- vannet var visst Elisa klar for en liten lur igjen, og jeg fikk en helt usedvanlig rolig morgenstund helt for meg selv, og akkurat nok tid til å gjøre denne bloggoppdateringen før hele huset våknet til live.

Ønsker dere alle en velsignet og god påskeferie :)