tirsdag 15. januar 2013

Så nærme - men likevel så fjernt

Jeg er nå gravid 34 uker på vei. I går var jeg på kontroll hos jordmoren som kunne bekrefte det jeg allerede hadde merket meg: Alt er vel med mor og barn. Magen og babyen har vokst godt, og min egen vekt har økt med 9 kilo i løpet av svangerskapet. Jeg merker fortsatt lite til de beryktede svangerskapsplagene, og håper det varer. Energien er i midlertid ikke på det nivået det en gang var, og rett som det er blir det ganske anstrengende og puste inn nok oksygen når jeg går opp en trappe eller sitter i en ugunstig stilling litt for lenge. Og den halvtimen jeg trofast var ute å spaserte nesten hver kveld blir stadig oftere erstattet med en hvil på sofaen.
Jeg kjenner så mye liv der inne om dagen og lurer på om hun kanskje er litt utålmodig etter å komme ut til oss - Det er iallefall mammaen og pappan hennes. Det er kort tid igjen nå, bare en liten brøkdel av svangerskapet, men likevel føles termindatoen 27. februar så veldig langt unna. Kanskje må jeg vente hele 43 dager til jeg endelig skal føde. Kanskje enda mer, men jeg håper og er da ganske sikker på at hun er klart til å komme ut før termin. :)

2 kommentarer:

  1. Lykke til Stine Kamilla! Du har en nydelig mage og er superfin! Lykke til, til den vordrende far også, dere kommer nok til å bli noen fantastiske foreldre!

    Hilsen Merethe

    SvarSlett