Vielsen var en slags oppvarming til bryllupsfesten som vi ønsker å anse som dagen vi ble "helgift". Hvem ønsker egentlig å ha fredag den 13 som datoen de ble gift? Og så er jo selveste bryllupsdagen litt større å se tilbake til enn en vielse inne på et tinghus.
Lørdag den 14.januar ble altså den store dagen for oss. Timene før og etter vielsen på fredag gikk stort sett til forberedelser før bryllupsfesten på Fevang Grendehus i Sandefjord dagen etter. Et lite avbrekk fikk vi jo etter vielsen i det vi gikk ut for å spise med forloverne våre på en god italiensk restaurant i Sandefjord by.
Stine Kamilla og Jarmo bodde fortsatt fra hverandre. Når fredagen var gått og en god del var i boks, så ville det neste Jarmo kom til å se av Stine være ei vakker hvitkledd brud som ville komme gåendes inn i festsalen istemt burdemarsj:
Velsignelsen
Jarmo må innrømme at han var ganske spent på hvordan brudeStine ville se ut iført all brudestasen. Det var en rar og god følelse når timen var kommet og Stine kom gåendes bort til ham der velsignelsen skulle finne sted. Guds velsignelse måtte vi ha! Tenk at Jarmo og Stine Kamilla var på god vei til å bli "helgift". Frysningene lot ikke vente på seg når Stine inntok sin plass i festlokalet. Et øyeblikk både Jarmo og Stine vil huske. Nå følger noen flere bilder fra den store dagen:
 |
| Kjøkketeamet, som gjorde en kjempe innsats på kjøkkenet! |
Noen av gjestene i bryllupet:
Gratulerer så mye til dere begge to.. Vi ønsker dere alt godt. Så fint at dere deler bilder med oss.. Hilsen Ellen og Christoffer:-)
SvarSlettTusen takk Ellen og Christoffer!
SvarSlettHilsen de nygifte! :)