Tre uker gammel prinsesse

I tre spennende uker har jeg og Jarmo nå fått den store glede av å bli kjent med den lille babyen som i ni lange måneder har ligget inne i magen min og vokst seg stor, mens mamma'n og pappa'n har gledet seg og undret seg over hvem den lille skatten kunne være. Nå har vi henne endelig her, utenfor magen. Og vi er ikke skuffet for å si det sånn. En baby i konstant utvikling og vekst, er nok noe av det aller mest spennende man kan studere her i verden. Vi synes hun er helt utrolig vakker, perfekt og fantastisk. Vi kan sitte lange stunder å bare se på henne, uten å bli lei. Selv om hun er så liten og fersk, er hun i stand til å smelte oss på et blunk når hun enkelt og greit betrakter oss med sine store, undrende og uskyldige øyne, og når hun trekker litt på smilebåndet, eller når hun nyser, hoster, grynter, gjesper eller raper og lager grimaser så sjarmerende som vi aldri hadde trodd var mulig. Tenk at vi skulle få en jente som Nadine!

For øvrig er Nadine veldig rolig og sover søtt store deler av døgnet. Når hun er våken er hun stort sett enten sulten eller rolig og fornøyd. Det er i slike rolige og våkne stunder vi føler vi får virkelig god kontakt med henne. Hun klarer fint å følge oss med blikket når vi ser på henne. Skulle gjerne visst hvordan det er å være så liten og ny.

Her en dag kom plutselig alvoret over meg. Tenk hvilket enormt ansvar vi har som foreldre. Alle de erfaringene den vesle jenta får med oss og omverdenen vil ha betydning for hvordan hun opplever seg selv og omgivelsene både nå og i framtiden. Og tenk hvor alvorlig konsekvensen kan bli om noe gjøres galt. Men når det er sagt må jeg også si det jeg kom til å tenke på etterpå. Det er jo ikke slik at vi skal skape og forme jenta helt fra begynnelsen av. Hun er jo alt annet enn et blankt ark og en tom hardisk som vi skal fylle opp. Det aller meste er jo fiks ferdig. Allerede fra like etter unnfangelsen, fantes det i det bitte lille mennesket masse medfødt informasjon, personlighet og egenskaper som nå skal få lov å utvikle seg fritt under gode oppvekstvilkår. Og det er her vår viktige oppgave kommer inn som foreldre. Det er vi som skal sørge for at jenta får all den tid, oppmerksomhet, varme og kjærlighet hun trenger for at hun skal utvikle seg og bli ikke noe annet enn seg selv.