Farvel til jula, og velkommen til det nye året.

Vemodig, eller kanskje ikke så veldig? Julen kommer jo tilbake hvert år med alt det jul har å by på, bortsett fra snø vel og merke. Jul etter mitt hjerte er en lun og varm stemning inne, mens snøen drysser ned utenfor vinduene. Det er dager med forventning og spenning, ikke bare med tanke på pakker og julemat, men vinter, snø, kjelkeføre og barn som beundrer både naturen og stua i ny drakt. Dagen før jul er nok for mange tiden for en ekstra innsats med husvask, rydding, pynting, innkjøp og matlaging. Alt for å kunne nyte familietid, bakst, julemat, julemusikk og julefred i omgivelser som ihvertfall teoretisk sett skal bidra til at man virkelig kan senke skuldrene og slappe av.

Julen er også en tid hvor mange blir ekstra ofte minnet om sine medmennesker som har det vondt og vanskelig. Da er det godt å kunne gi slipp på noen gaver og kroner til fordel for dem som har mindre enn oss. Samtidig er det oppløftende å tenke på at det mest verdifulle man kan gi til dem rundt oss som oftest ikke trenger å koste oss stort mer en litt av vår tid og omtanke.

Noe av det som for meg gjør denne høytiden betydningsfull er det avbrekket man får fra jobb og hverdagsliv og videre muligheten det gir til å lære om/ minnes Jesus tilverdenkomst og historien rundt dette på en spesiell måte. Det finnes virkelig ingen julenisse som kan gi hverken julen eller livet mening. Det kan Jesus. 

Jeg ønsker med dette både venner, kjente og ukjente et velsignet og godt nytt år! Og jeg håper alle har hatt en kjempefin jul!

Tanker om alt som skulle vært gjort...

Det har allerede gått over ett år siden vi flyttet fra leiligheten og over til vårt nye hjem i et rolig område ute på landet med nydelig natur, frihet til å ha husdyr, dyrke egen mat  om vi vil, og bare det å kunne ta en spontan tur i skogområdet. Et trygt sted og voske opp for to små jenter, som etterhvert vil begynne å utforske omgivelsene på egen hånd. 
Selv om jeg rett som det er synes det er frustrerende å foreløpig ikke få gjort noe med listene som mangler, gamelt gulvbelegg, brune 70-talls dører, det upraktiske kjøkkenet og ikke minst det lille badet, håper jeg at jeg fortsetter å innse mer for hver dag alt vi har å glede oss over som betyr langt mer en materielle ting og det som koster mange tusenlapper. I stedet for å ha som mål å få gjort noe med dørene så fort som mulig, har det blitt viktigere for meg å lære å gå gjennom dem uten å tenke på at de er gusjebrune og ripete, og heller være glad for at håntaket henger på og at de tross alt fungerer som det skal... og når det gjelder kjøkkenet med for lite benkplass, skoffene som går i hverandre når man helst skulle hatt alle åpne på en gang, og ting som faller ut av skapne pga. plassmangel, så ser jeg verdien av lære å fungere optimalt til tross for omstendigheter som lett kan vippe noen av pinnen etter en intens arbeidsdag hjemme. Det som virkelig er befriende er det å kunne bruke mer av tiden sin på å glede seg over alt det man har, som fungerer, som er bra og mindre tid til å tenke på det man ikke liker. Og jeg ser ikke bort ifra at verdien av nettopp det er større enn om noen hadde kommet hit og levert og montert drømmekjøkkenet mitt imorgen.

Minstemor er aktiv om dagen og det er en aktiv tid for mammaen også, men siden storesøster fortiden er i barnehagen med pappa 2-3 ganger i uka, har jeg alltids nok tid til overs til husarbeid, baking, julepynting,  kjøleskapsvask og dusjskrubbing og litt trening hjemme, sånn som det igrunnen er litt enklere å gjøre uten hjelp av mine kjære små tilhengere. Og så hendere det at jeg får slått til med blogging da, selv om det blir litt lenge imellom hver gang.

Lillesøster som har blitt 10 måeneder nå klatrer opp trapper, klapper hender, vinker "hade", sier "mammamammaaa" og har begynt å få dreisen på å spise annet en morsmelk. Hun har også klart å stå alene uten å holde seg noen sekunder, og har så smått begynt å gå litt med gåvogna. Men det er visst ikke det kuleste hun vet enda.. Det kuleste hun vet er nemlig å snike seg inn på badet og dra ut dopapiret, prøve å få åpnet søppelbøtta, krabbe inn i dusjen og se ned i sluket (når hun tror jeg ikke ser), plukke på halen og ørene til pusen, leke med tingene i oppvaskmaskinen, ta tingene storesøster leker med, og sitte i senga til mamma og pappa mens storesøster hopper vedsiden av.

Båltur i hagen

Vi har nylig anlagt en bålplass i hagen og testen den ut med tante og fettere på besøk... Vi koste oss veldig med pølser, pinnebrød og sist men ikke minst bålpizza, når den til slutt ble stekt.  Båltur i egen hage er ikke å forakte. Turfølelsen kom på et blunk, selv om vi ikke hadde bevegd oss så mange meter bort fra ytterdøra. Jeg tror vi skal klare oss fint uten grill noen år til.

For de som har lyst å lage bålpizza deler jeg min fremgangsmåte nedenfor.

Bålpizza
Deig:
Øko sammalt spelt blandet med vann: ca 3 dl, 1/2 ts salt, 1/2 ts tørrgjær  2-3 ss olje/smør og eventuelt en liten skje lønnesirup til en passe tykk deig.  La stå i 8-12 timer (over natten). Da får du en fin deig og kroppen klarer lettere å ta opp næringstoffer i kornet. Sett eventuelt i kjøleskap den siste timen før du skal bruke deigen, slik at den blir enda enklere å jobbe med.

 Kjøttfyll:
- 400 gram kjøttdeig
- 0,5 løk
- 1 fed hvitløk
- 1 liten boks tomtapure
- 1 revet gulrot
- Krydder: salt pepper, oregano, cummin
- 1 liten ss lønnesirup eller annet søtt
- OST

Stek kjøttdeigen godt sammen med finhakket løk og revet gulrot tilsette de øvrige ingrediensene mot slutten.

Smør en stor bit med aluminiumsfolie med smør og trykk litt av deigen ut over folien til en rund form ca 0,5 cm tykk. Legg over kjøttfyllet og noen skiver med ost. Brett pizzaen i to så du får en halvsirkel. Brett rundt aluminiumsfolet. Gjenta prosessen på en ny bit aluminuimsfolie.

Stekes over bålet, på begge sider. Gjerne på en rist over glørne til den kjennes hard ut når du dunker på den med en pinne.

Blåbærgløgg og et snev av julestemning

Blåbærgløgg var slettes ikke verst. Et resultat av at jeg var så uheldig å skru av fryseren. Det hadde seg faktisk slik att kjøleskapsdelen til det ekstra kombiskapet vårt i boden stod tomt, så jeg skrudde den like gjerne av i god tro om at fryseren ikke kom til å slå seg av også. Vips så hadde jeg noen liter halvtinte blåbær som måtte brukes opp. Fint at det kan komme noe godt ut av et uhell.

Jeg brukte en oppskrift på blåbærsaft fra: paleoliv  og tilsatte litt julete krydder: husker ikke helt nøyaktig hvilke jeg brukte, men med julete krydder mener jeg altså: allehånde, nellik, ingefær, kanel og kardemomme. Hadde også i litt ekstra søtning: stevia, og lønnesirup, for sunnhetens skyld. Før når jeg har laget gløgg har jeg hatt i litt eplemos. Men da det var tomt for epler i huset ( borsett fra ett par små innskrunpete epler som jeg har lovt bort til hønene) ble det uten denne gangen.

Snart 9 måneder med baby tid er forbi

Den gode, lille babyen er jammen ikke så veldig baby lenger med alle de nye ferdigheter hun har fått siste måneden. Etter å ha fylt åtte måneder har hun begynt både å sitte opp selv og reise seg opp i stående. Det hun synes er mest morsomt nå er såklart å øve seg på de nye ferdighetene, så dermed kan vi jo meddele at tiden for knall og fall har startet.

Elisa er så heldig å få mye morsmelk enda, både dag og natt, mest om dagen heldigvis. Om natten bare en til to ganger. Da storesøster var baby så gikk jeg ganske hart inn for å slutte med nattamming etter 6-7 måneder ca. Det var et slit å slutte synes jeg å huske, så denne gangen føler jeg ikke at det er verdt bryet, da det med amming om natten stort sett går veldig automatisk uten at hverken jeg eller snuppis våkner noe særlig. Det store plusset er at amming om natten er med å sørge for at melkeproduksjonen holdes ved like så jeg har nok melk til henne på på dagen også. Dermed er det null stress med å lage babymat her i huset. Vi har heller ikke gitt henne et eneste kjøpesglass med mat, eller grøtpulver enda, så det er kanskje litt uvanlig.

I tillegg til morsmelk får hun smake av maten vår når vi spiser. Mat som: eggrøre, kokte grønsaker, rotmos, kjøttdeig, fisk, paleogrøt, bær og hjemmelaget leverpostei og brød er ypperlig. Jeg lager enten lavkarbobrød eller surdeigsbrød av spelt. Hun er veldig glad i å gnage på ting. Agurk er en sikker vinner! For øvrig er hun over middels opptatt av blomsterjord og små løvblad som forviller seg inn i huset. Idag så jeg meg nøydt til å bære potteplanten ned i underetasjen etter atter en gang å ha stått over vasken og omhyggelig skyllet ut jord fra munnen hennes. Jeg kunne nok ha vært enda mer hysterisk, hadde det ikke vært for det faktum at jord og skitt er en nødvendighet for å utvikle et sunt og sterkt imunnforsvar.

Nå synes jeg det er veldig hyggelig å endelig være fire rundt middagsbordet, ettersom lillesøster har begynt å sitte i egen stol. Men selvfølgelig går det meste av maten i gulvet. Asjetter og kopper også for så vitdt, og måltidene er preget av mye knebøy forran bordet og forøvrig lite matro. Men det er vist bare en vanesak. Og vi koser oss så mye vi kan. Så må jeg ikke glemme å nevne den kvelden da en megasliten baby var i seng kl. 18 allerede, og storesøster var usedvanlig blid til at det var så sent på ettermiddagen. Det som skjedde var at jeg fikk spise middagen min helt uforstyrret i sikkert hele 30 minutter... og det gikk opp for meg sånn halvveis i måltidet hvorfor jeg følte meg så usedvanlig avslappet og maten smakte så unormalt godt. Da var det deilig å kjenne at jeg faktisk har lært å sette skikkelig pris på de sjeldne gangene man får mulighet til å nyte et måltid uten forstyrrelser.

Det gleder hjertet å se hvordan vennskapet mellom de to gode jentene utviklet seg. Ingen tvil om at de til tross for litt konflikter iblant, stortrives i hverandres selskap.

 

Homemade

I går ble noen gamle plankerestene og en garderobestang fra et nedrevet skap til en ny og ganske så flott kopp-og-tallerkylle. Det var ingen stor jobb, i motsetning til hva jeg hadde sett for meg. Så det kan jo være til inspirasjon til andre som har materialrester liggende utenfor huset. Mesteparten av jobben var nok å pusse den et par omganger med først grovt og deretter fint pussepapir, samt å lakke den med hvit panellakk. Hadde det veldig gøy med denne, så hjemmesnekrede hyller kan varmt anbefales til andre ufaglærte.

Noen Andre som har ideer til enkle ting til hjemmet som man kan lage selv? 

Nå venter jeg bare tålmodig på at den skal tørke så jeg får sett hvordan den tar seg ut på veggen. :)

Syv måneder - og ikke så liten lenger.

Den stadige voksende gullkumpen har blitt syv måneder og det er skikkelig spennende her i huset om dagen. Det er også en ganske så aktiv tid for den lille krabaten, som ikke har sluttet å overraske. Vippestol er ikke populært lenger og liggeteppe er helt bortkastet nå. Da hun ruller vekk fra begge deler på et blunk. Når jeg har lagt henne ute i vogna, finner jeg henne rett som det er snudd feil vei, med hodet i fotenden, tittende over kanten. Babyvogga ryddet jeg bort bittelitt vemodig for få dager siden. Det skal sies at ting går unna her. Alt skal utforskes, gnages på (de to første tenna har nemlig dukket opp), smakes på å flyttes på. Og hun har en forkjærlighet for alt som ikke er leketøy, men som likevel befinner seg innen rekkevidde. Det vil si ting som: stikkontakter, ledninger,  kost og støvbrett, støvsuger, vaskebøtta, og de nederste skoffene. Sånn ellers er hun glad i å ligge under spisestuebordet, eller sånn delvis under soffaen. Jeg har merket meg at det er fort gjort å glemme litt hvor lange armer en syv måneder gammel baby har. Som da jeg satt på gulvet med henne i den andre armen mens jeg svarte på en melding på I-paden, litt i nærheten av en pottplante vi har stående på gulvet. Jeg registrerte noen smattelyder, og da jeg snudde meg for å se hva hun smattet på, hadde hun knyttneven, og munnen full av jord! Det er mulig hun var litt sulten på det tidspunktet, ihvertfall etter apetitten å dømme.

Når det kommer til det med apetitt er det stort sett morsmelk som er populært enda ( om vi skal se bort ifra jord, papir, de små løvbladene som har landt på terassegulvet og sånne ting). Hun får smake på noe mat hver dag, men det er ikke snakk om å spise så mye som et helt måltid enda. Banan, avokado og søtpotetmos er nok det som har falt best ismak av den maten hun har fått så langt. Spesielt hvis hun for holde den selv. Litt grisete blir det, men det får gå.

Mamma (og pappan )venter nå i spenning på at babyen skal finne ut  hvordan hun skal sitte opp selv, eller reise seg opp i krabbestilling. Og jeg ser fram til å kunne plasere henne i en vanlig barnestol ved matbordet. Både fordi det er tungvindt å holde en så lang-armet baby i fanget ved bordet, og fordi hun selv synes det er meget kjekt å få være med når vi andre spiser, forståelig nokk. Å måtte sitte fastspent i en vippestol ved siden av og langt der nede, oppleves nok ikke så inkluderende og spennende for en liten krabat som selvfølgelig ikke vil gå glipp av noe så viktig!